.. etter et eksemplarisk gjennomført VM i Sarasota, Florida, ca. 10 mil sør for Tampa. Anlegget som ligger fantastisk til i Nathan Bendersen Park er utviklet gjennom de siste 5-6 årene. Regatta-anlegget er bygget helt i tråd med FISA´s råd og anbefalinger og overgår de fleste OL-arenaer jeg har sett.
Værgudene som kan være svært lunefulle i Florida på denne årstiden viste seg i all hovedsak fra sin beste side og bidro til at VM kunne gjennomføres etter oppsatt plan. Dette var også noe de 20-25 supporterne (familie og venner) satte stor pris på.
Oppstarten for de norske lagene var ganske blandet, fra en helt suveren Birgit til et dårlig innledende heat både for den tunge 4x og dobbelen med Kjetil og Olaf. Etter dette lurte Johan på om han var "gått ut på dato" som trener. Jentene våre fikk også en tung inngang til VM i og med vårt helsepersonell måtte ta en vanskelig, men riktig avgjørelse, om at Thea skulle stå over VM grunnet skade som kunne utviklet seg kraftig gjennom tøffe VM-løp. Dermed ble Marianne kastet inn i 1x bare få dager før VM.
Heldigvis ble det et solid løft for de norske roerne utover i mesterskapet. Toppen var selvsagt gullet til Birgit i paraklassen W1x. GRATULERER! Etter forsøksløpet i denne klassen kunne det tyde på at Birgit ville vinne "med halve havet", men i finalen hang sølvvinneren fra Israel godt med Birgit hele veien.
Kristoffer gjorde et svært solid mesterskap i LM 1x. Han rodde stabilt meget godt både i heatet, kvartfinalen og semifinalen. Noe han også har gjort gjennom hele sesongen, men finalene har blitt en nedtur. Stor var derfor spenningen før VM-finalen som ble like spennende som lettvektsløpene stort sett blir. Det endte med sesongens første pallplass for Kristoffer og når den kom i VM må vi være svært fornøyd, selv om Kristoffer gikk for en edlere valør på medaljen.
Olaf og Kjetil gjennomførte ujevne mesterskapsløp. Et svakt heat ble fulgt opp av en bra stigning i oppsamlingen og et ytterligere løft i en godt gjennomført semifinale hvor de ble nr. 2 kun 13/100 etter Polen. Forventningene til finalen var derfor gode og det luktet medalje av gutta. Finalen ble imidlertid en stor nedtur hvor laget ikke var med i medaljekampen på noe tidspunkt. En 5. plass var ikke det de kom til VM for. Olaf må nok i tenkeboksen når det gjelder hans videre planer fram mot OL i Tokyo.
Den tunge dobbelfireren har hatt en trøblete sesong etter den strålende bronsemedaljen i WC i Poznan den 3. helgen i juni. Etter dette har laget knapt vært i samme båt (grunnet skader og sykdom) før den siste VM-oppkjøringen. Inngangen til mesterskapet hvor Nils mistet sin far var også krevende. Som for dobbelen leverte 4x også et svakt innledende heat, men fikk et bra løft i oppsamlingen hvor de vant relativt klart. Spenningen var stor før semifinalen. Hadde vi lov å vente en finaleplass? I semien viste de at de ville ha en finaleplass, de var med helt fra start og hadde sogar en liten ledelse ved 1000 m. Det ble spennende på slutten hvor NZ kom sterkt, gutta svarte imidlertid, holdt unna for NZ og var helt på hekken til Estland som ble nr. 2. Et kjempeløp. I finalen viste laget ingen respekt for konkurrentene og var lenge med i medaljekampen, men det ble for tungt på slutten og det endte med en 6. plass. Jeg vil imidlertid hevde at det å komme til finalen var en seier for laget og trener Johan F.
Marianne som måtte omstille seg til 1x gjorde sine saker godt og gjorde et solid VM. En 3. plass i innledende heat tok henne til oppsamling hvor en nye 3. plass kvalifiserte for semifinale til C/D finale.
Hun endte på en tilfredstillende 14. plass blant 22 deltagende nasjoner.
Vår førstereisgutter i lettvekt dobbelfirer fikk erfare at deltagelse i VM krever mange tøffe tak. Denne klassen har fått et betydelig internasjonalt løft etter vedtaket om at L4- gikk ut av OL-programmet og det kun kjempes om plasser i 2x til OL. Laget gjennomførte greie løp og læringsfaktoren var stor og la oss håpe at deltagelsen var en sterk motivator for videre satsing. C-finale og nest sist i VM var under forventningene.
Når det gjelder Thea som måtte stå over VM var hun et godt bidrag i miljøet og hun fikk erfart et VM fra innsiden som ganske sikkert motiverte til videre satsing.
Hele støtteapparatet med trenerne Johan og Johan i spissen gjorde som alltid en svært god jobb og de samlete resultatene er noe av det beste NR har gjort i VM.
På nytt en stor takk til Team Tuftes støttespillere.
