HOCR2014

HEAD OF THE CHARLES REGATTA 2014       50ÅRS Jubileum

Årets utgave av HOCR  er av den spesielle sorten. 

Det er 50 år siden de første gang arrangerte dette 4.8km løpet nedover elven her i Boston. Med sine bruer og krappe svinger, er det en stor utfordring å ta seg nedover disse med ryggen mot målet.

Dette regnes for å være verdens største regatta. Noe antall deltakere og publikum kan bekrefte. 2dager til ende med roere i fullsving fa morgen til kveld. Med 10sek intervallstart.

Nøye bevoktet av «marshalls» nedover elven. Disse er det mange av, og deres ord er roernes lov disse dagene. De deler g ut tids straffer ettersom man krysser linjer man skal holde seg innenfor. Disse er laget for vår sikkerhet.

I år har organisasjonen HOCR brukt masse tid, energi og penger på å hente masse internasjonale roere til Boston, for å gjøre ro festen enda litt mer fasjonabel for alle som er i nærheten.

Gamle ro helter har blitt invitert for å ro i veteranklasser. Som for eksempel Matthew Pinsent og Steve Redgrave fra England. Med til sammen 9 OL gull, og mange, mange fler.

THE GREAT 8.

For 5år siden så satte Bill Berry fra England sammen en 8èr   av verdens beste sculler roere. Vi skulle bryne oss på den beste båten med vanlige 8`ter roere fra England. De som er vant å bruke bare 1 åre. Disse var fra Leander roklubb. Alle 8 hadde medalje fra Beijing i 1året roing. Ganske så imponerende mannskap.

De som roer 1året har en formening om at de som ror sculler (2årer) ikke klarer å ro med bare 1 åre. Slik har det hvert i lange tider. Selv om mange roere ror begge deler.

Året 2009, Mars så skulle vi ro noe som heter «eight`s head» som er samme løpet/distansen som berømte Oxford- Cambridge racet går.

Og «the great 8» ble dømt nord og ned.

I denne båten satt Iztok Cop, Ondrej Synek, Olaf Tufte, Mahè Drysdale, Marchel Hacker, Lassi Karonen, Alan Campel, Tim Mayens.

Alle topp 8i verden i singel sculler. Altså de beste av de beste i hvert sitt land.

Vi trente sammen i 5dager. Det er meget lite. 8språk, 8 stilarter, 8 meninger. Og de største egoene i ro verden i en og samme båt

Vi slo jo Leander i denne regattaen med 2sek. Og det ble litt oppstyr. Mange grettene roere, og en del blide sculler roere.

Dette er opprinnelsen på G8

(den orginale G8)

I ny og ne samles G8 og deltar på konkurranser. Men det skal være sjelden, og med prestisje. Å få innbydelse til å få være med i den båten står høyt. Noe det og skal. Det er et visst forventningspress når man kaller seg G8.

HOCR 2014 skal vi samles igjen.

Og denne gangen har man samlet G8 for sculler roere (opprinnelige G8) G8 for en året roere, G8 for lettvekts roere, og G8 for damer sculler roere. 

Mange dyktig roere på et sted. 

Samt alle andre som trener mange år for å ro fort her. Det er og mange rene landslag som stiller. Og de trener sammen hver dag, så det er farlig. De er sam rodde.  For ikke å nevne alle universitets lagene som stiller, og de slår oftest de fleste lagene og vinner hele regattaen..

Årets sculler G8

 Valent Sinkovic of Croatia

Martin Sinkovic of Croatia

Mahe Drysdale of New Zealand...

Olaf Tufte of Norway

Ondrej Synek of the Czech Republic

Roel Braas of the Netherlands

Julien Bahain  of Canada (before France)

John Graves of USA

Cox; Peter Weirsum of the Netherlands

Mens gjengen I swip G8 har hvert samlet I en uke I Boston, og trent sammen for å knuse sculler G8. Kom vi til Boston på Onsdagen. Vi rakk 2 økter på Torsdag, og 2 på Fredag.

Lørdag er det Regatta for småbåter, så da får man ikke trene på elva.

Swip G8 hadde hvile dag for å stille uthvilt til Søndagens oppgjør. Men 7 av oss i G8 rodde 1x eller 2x på Lørdagen..

Når Søndagen endelig kom, blåste det kald motvind, og de flotte forholdene fra lørdagen var brått borte. 

Hver bro undergang blir en skikkelig utfordring, da vinden blir presset ned under broen, slik at vi møter ei skikkelig vindkule, som presser årene opp i lufta, og ødelegger rytmen. Dette var noe av det viktigste vi diskuterte før vi la ut på vannet.

Nervøs oppvarming med mye båter, dårlige forhold. Og høye skuldre..

Rett før start så var det siste pep-talken fra cox Peter.  Den 57kg tunge coxen er sjefen over 800kg  muskler som skal ro det de er gode for. Det han sier, blir utført uten å vurdere å tenke på annet. Han vet best, og det må vi legge all vår tillitt i.

Vel ut og rett opp i toppfart. Og med bra rytme, kanskje bedre enn alt vi har hatt på trening. De få øktene vi rakk.

Men etter bare 150m kom de 2 første bruene, og vår rytme og mentale innstilling ble satt på prøve. Vinden røsket i årene, og takten dalte. Et brøkdels sekund så kommer de negative tankene. Men de blir brått tatt livet av der Peter hyler på intercomen i båten at vi skal tråkke til med 10 harde og få tilbake trøkk og rytme. Så alle mann til kamp, og vips er vi oppe på marsj fart igjen.

Nedover elva så forbereder Peter oss på de neste bruene, slik at vi angriper inn i og gjennom den tøffe passasjen. Rundt en hver sving tar han de mest elegante linjer, og har mm presisjon på alt som er rundt.

Fra tid til annen er det en og annen av gutta som maner til enda litt bedre innsats, og de andre responderer umiddelbart. Ingen vil være den som ikke bidrar til fellesskapet.

Tanken nedover elva er at dette kan jeg umulig klare å holde helt inn. Jeg gaper etter luft, samtidig som jeg ber om at jeg ikke er den første som skal sprekke og ødelegge for båten. Og av viten, så vet jeg at dette foregår i alle 8hoder som drar i årene.. Ingen vil ødelegge, men alle vil bidra.

Peter, coxen har hvert opp og ned langs elva siden 0730. Løpet gikk 14.10.

Her har han sett på strøm, vind og bøyer. Studert hvor han må legge seg for å få mest mulig igjen, og miste minst fart og rytme. Samt sjekket hele båten. Og her fant han 3 løse riggere og ei knekt åre. Så takk til Peter for å være en fantastisk cox både i og på utsiden av båten.

Gjennom siste lange og vanskelige sving hvor man normalt mister takt og fart, ble vi manet frem av Peter. Vi gikk opp fra 35 til 36,5 gjennom svingen. Angrep ut i det han gikk av roret og fyrte på..

En liten sving igjen før siste 500m. Den frekkeste linja noen sinne. Så frekk at Peter måtte gi beskjed til oss at han hadde kontroll, vi skulle ikke frykte å banke i noe med årene. Og vi snakker mm presisjon.

Egentlig litt tidlig, men vi klinte til idet Peter gikk av roret igjen. Opp i 41 takt og maks power. Vi har alt liggi nære maks innsats i 13minutter.  

Jeg er til tider usikker på hvor åra mi er henne. Jeg gjør bare alt jeg kan for å backe Mahe og stroak paret som sitter foran (bak) meg. Gi de litt til så vi holder oppe. Ber om at den mål linja kommer snart. Men vet innerst inne at det er enda 40sek igjen. Og jeg er egentlig ferdig.

Mahe skriker i smerte «GO SCULLERS» og vi responderer med å trøkke enda mere. I ettertid viste deg seg at det var siste han hadde å by på. Han var ferdig. Godt vi andre ikke viste det..

Endelig er mål linja der. Og de etterlengtede ordene «well done boys» runger på intercomen i båten.

Og det var det så absolutt. Vi rodde bedre enn vi har fått til på trening. Vi angrep alle steder vi var enige om. Peter styrte fantastisk, og kommanderte oss til å prestere bedre enn vi hadde drømt om.

Alle i båten var enige etter vi hadde fått tilbake pusten, at uansett resultat. Så hadde vi rodd bra. Bedre enn vi hadde gjort tidligere..

Men vi ville jo gjerne slå den andre G8 bestående av enåret roere. De som selv mente de var overlegene.

Spenningen ble ikke mindre av at det tok lang tid. Ingen viste noe, men noen rykter mente at den andre G8 var langt foran oss visuelt i mål.

Men vi visste jo at Peter holdt oss lenge igjen ved start. Så lenge at dommerne kjeftet oss huden full. Dette gjorde vi for å unngå dårlig vann fra båten foran. For det var den G8 vi sloss mot. Siden vi starter med egentlig 10sek mellom oss. Blir det mye dårlig vann. Så vi tøyde strikken maks.. Og da så det ut som om de andre hadde rodd fra oss.

1 time etter målgang kom første uoffisielle beskjed om at vi kanskje hadde vunnet.. Den andre G8 ristet på hodet. Mente det umulig kunne stemme. De var jo langt foran.. Ytterligere 20min tok det før det ble bekreftet. SCULLING G8 vant. 3sek foran SWIPING G8. 

Teltet lettet i jubel brøl og testosteron. Vi klarte det alle mente ikke ville gå..  Den andre G8 trodde det fortsatt ikke. Og i skrivende stund lurer de fremdeles på hva som skjedde. Det som skjedde var at «The sculling G8» rodde fra dem. Fordi vi var litt bedre den dagen. 

For en fantastisk opplevelse.

Tusen takk til alle som har stelt i stand dette.

Tusen takk til alle gutta i båten som ga absolutt alt.

Og takk for at jeg fikk være med på å vinne HOCR2014.

Disse eventene er med på å skape den familien vi er i ro verden.  Og slike familie følelser på tvers av grenser og raser er med på å skape en bedre verden. Derfor betyr idrett så mye for menneskeheten.

Idrett er viktig for så mye mer enn bare medaljen rundt halsen..